Jaguarer og katter…

Foto: Tom Schandy
Pål Hermansen har noen kritiske kommentarer til A-magasin-artikkelen hvor undertegnede blir intervjuet om naturfotografering. Jeg er helt enig med flere av Hermansens kommentarer, blant annet at bransjen langt fra er noen vill-vest bransje.

Min samtale med A-magasinet varte i over to timer og vi kom inn på mange sider av naturfotograferingen. Likevel er det A-magasinet som til slutt valgte vinkling. De ønsket å problematisere, og da ble det naturlig for dem å ta opp dette med juks. Jeg poengterte imidlertid at naturfotografer flest er etisk bevisste, og jeg rådet dem til ikke å grave i gamle saker. Men de valgte altså å hente opp noen lik.

Hermansen synes det er betenkelig at artikkelen underbygger oppfatningen av naturfotografer som rene ”artsjegere”. Jeg er selvsagt enig i at naturfotografering er langt mer enn å fotografere arter. I intervjuet poengterte jeg da også den kunstneriske siden av naturfotograferingen, men A-magasinet var denne gangen mest opptatt av fotografering av ville dyr. Bakgrunnen for denne vinklingen var selvsagt mitt vinnerbilde av vill jaguar fra Wildlife Photographer of the year – konkurransen.

Naturfotografene har en viktig funksjon i å formidle kunnskap om natur og rette søkelyset mot naturødeleggelser. I Påls innlegg får man inntrykk av at ofte er det uinteressant hvilken art som avbildes, men skal man formidle kunnskap om natur og naturødeleggelser er selvsagt artene ganske sentrale.

Jeg er opptatt av å fotografere ville, eksotiske arter, og slik sett er jeg en ”artsjeger”. Det er spennende å fotografere eksotiske arter, men min interesse for disse bunner også i et ønske om å skape engasjement og interesse for truede arter. Med 20 års bakgrunn i naturvernorganisasjonen WWF synes jeg det er en viktig oppgave for naturfotografen å bruke sine bilder i kampen for vår klode. Mitt bilde av jaguar vant da også klassen for truede arter og ikke klassen for ”Creative visions of nature”. Her er det jaguaren selv som er det magiske i bildet.. Jeg hadde definitivt ikke vunnet i konkurransen med et tilsvarende bilde av en huskatt.

Hvorfor skulle ikke et bilde av en truet art appellere til betrakteren på et generelt grunnlag – like mye som et pirrende abstrakt bilde? Det er nok av spørsmål man kan stille rundt et slikt bilde.

For å bruke jaguaren som eksempel: Dette er en art som i årtier har blitt forfulgt av mennesker for pelsens skyld, som har blitt drevet fra skanse til skanse av tømmerhogst osv. På mitt bilde sitter jaguaren bak busker og stirrer fra sin villmark og ut på mennesket – representert ved fotografen - som i all tid har forfulgt den. Blikket er intenst, kanskje bebreidende. Og kanskje er det nettopp det intense blikket som gjorde at dette bildet skilte seg ut i konkurransen. Jeg håper at betrakteren også i fremtiden vil la seg forføre av jaguarens blikk – det fortjener den…

Vi trenger alle typer bilder – både de abstrakte, kreative bildene – og de gode dokumentaropptakene. Det blir feil å stille disse sjangrene opp mot hverandre. I Natur&Foto vil vi vise eksempler på alle typer naturfoto, og vi kommer også til å vie plass til truet natur. Vi ønsker å være fotografenes stemme i naturverndebatten. I en tid med tap av biologisk mangfold i stor skala, kombinert med dramatiske klimaendringer, er det viktigere enn noensinne at vi bruker våre bilder i den pågående samfunnsdebatten. Men det skal selvsagt være gode bilder, uansett hvilken bås vi ønsker å putte dem inn i.

Tom Schandy