Beinslukeren i Pyreneene

Tekst og foto: Tom Schandy

Vi har innkvartert oss i et lite herberge langt oppe i en bakdal under Pyreneene, og dette er vårt utgangspunkt for tre dager med gribbefotografering. Takket være Steve West i firmaet ”Birding in Spain” har vi fått tilgang til en unik plass for fotografering av gribber. Den ligger 1200 meter over havet., men heldigvis slapp vi en strabasiøs vandring i timesvis oppover i fjellet med tung oppakning. Ved hjelp av en liten firehjulstrekker kunne vi kjøre helt inn på foringsplassen. Foran skjulet lå det bare masse beinrester, for det var flere dager siden forrige foring. Ideelt for lammegribben som sluker hele bein. Straks det legges ut skikkelig kjløtt på plassen kommer et par hundre gåsegribber, og da holder lammegribben seg i bakgrunnen.

I motsetning til i Norge slipper vi å gå inn og ut av kamuflasjen når det er mørkt. Gribbene er ”midt-på-dagen”-fugler som er lite aktive før ved 11-tiden, og som regel har de forlatt plassen ved 15-16 tiden. Det som er viktig er imidlertid at gribbene ser at noen forlater plassen. Da er det trygt, og de kan komme ned og spise. Lammegribbene er årvåkne fugler som sitter på langt hold og følger med på det som skjer på plassen.

I dag kom lammegribbene først etter klokka 12. Den første voksne fuglen svevde i lange sirkler over plassen før den til slutt landet. Raskt fant den en liten kjøttrest og kastet seg på vingene igjen. Heldigvis ble det flere besøk, og senere var i alt fire gribber nede på plassen samtidig, to voksne og to ungfugler. Også en enslig munkegribb dukket opp foran kamuflasjen.



Kjempefugl
Det var en flott opplevelse å kunne studere lammegribben på nært hold, for dette er en av Europas og verdens flotteste gribbearter – rustbeige hals og hode med karakteristisk svart n
Bart som henger ned over nebbet. En kjemepfugl – opptil 125 cm lang og med vingespenn på opptil 275 cm. Det er en sjelden art med bare 500 hekkende par i hele Europa. Den finnes spredt her i Pyreneene, og så må man helt øst til Balkan før man finner den igjen, med unntak av en reintrodusert bestand i Alpene. Fra Balkan er den utbredt videre østover og forekommer i mange høyfjellsområder som blant annet Kaukasus og Himalaya. Også i Afrika finnes den – blant annet i Atlasfjellene i Nord-Afrika, Etiopia og Sør-Afrika.

Det spesielle med denne arten er – foruten utseendet - dens forkjærlighet for bein. Vi så flere ganger at fuglene slukte hele bein. Helt utrolig. Ellers er den kjent for å knuse bein ved å slippe dem ned fra lufta – for på den måten å få tak i beinmargen.


I morgen blir det kjøtt på plassen, og da regner vi med storinnrykk. Et par hundre gåsegribber vil trolig forsyne seg i et kaos vi gleder oss til å være vitne til...

Tom Schandy