tirsdag 27. desember 2011

NNPC Kategori Landskap


Årets nordiske landskapsbilde
:
 Her kan alle bilder av landskap fotografert i Norden sendes inn. 
Du kan delta med inntil fem bilder. Det kåres en hovedpremievinner og ni premierte. Hovedpremien er turutstyr fra Vertikal til en verdi av kr. 10 000,-. Ni premierte får en fotobok og print fra FotoVideo.


Vinnerbilde i kategorien går til finalen om å bli årets nordiske naturbilde.

I fjor vant Hans Strand fra Sverige denne kategorien. Vulkanutbruddet Eyjafjallajøkull på Island lammet hele Europa. Hans Strand leide et fly og fikk tatt noen vulkanutbruddsbilder fra et litt “annerledes” perspektiv. Strand markerte seg også i denne klassen med et annet bilde fra Island. Speilingsbilde fra Landmannalaugur.

Stig Børre Elvegård valgte å ta med menneske i naturen. En enslig fisker i stort landskap. Væromslaget i bilde lager dramatikk og dybde i bilde.

Bjarne Riesto stod for det mest spesielle bilde i denne kategorien. Bilde holdt på å bli vraket ved første runde, men heldigvis ble det spesielle i bilde oppdaget av juryen. Ansiktsformasjonen blir gjentatt av fjellformasjonen bak. Fotografen har vært våken og løst oppgaven på en humoristisk måte.

Bilde av furugreiner med snø er et lekkert bilde som viser at en ikke trenger å henge seg opp i de store panoramabildene av landskap. En kan fint utelukke mye rundt og konsentrere seg om mindre landskap. Snøen som er på bakken reflekterer lys opp i treet og trestammene får den flotte valøren. Foto Magnus Reneflot.


søndag 18. desember 2011

Natur&Foto 800 sider – 800 bilder

Natur&Foto er nå ferdig med to årganger – totalt ni magasiner. Til sammen har vi produsert 812 sider med rundt 810 bilder, signert hele 230 ulike fotografer. Det er like mye som fire bøker på 200 sider hver. I dag koster ei bok ca. 400 kroner. Det vil si at 4 bøker koster 1600 kroner. Våre to årganger koster derimot rundt 600 kroner i abonnement. Leserne får med andre ord veldig mye valuta for pengene. I tillegg har vi gitt ut boka med de premierte bildene i Nordic Nature Photo Contest. Den er på ca. 130 sider.

Vi visste at naturfotointeressen var stor da vi ga ut første nummeret i 2010, men ikke så stor…Vi klatret raskt til 1000 abonnenter og så til 2000. Men antall abonnenter stoppet ikke med dette. Nå har vi passert 4000, og nye abonnenter tikker fortsatt inn nesten hver dag. I tillegg har vi bra løssalg, så totalopplaget ligger på 12 000 eksemplarer.

Har du spennende bilder og historier, så send dem inn til oss. Vi kan ikke love noe, men er alltid interessert i å vurdere bra saker. Til nå har vi ikke hatt noe problem med å fylle opp bladene med spennende stoff. Det produseres nemlig utrolig mye bra bilder der ute.

Neste år utvider vi virksomheten ytterligere med kurs- og reisevirksomhet. I løpet av kort tid ble to kurs på Langedrag fulle, og det tar heller ikke lange tiden før novemberkurset neste år er fullt. Turen til Finland er fullbooket og vi vurderer å sette opp en ekstra tur. For oss som jobber i Natur&Foto er dette utrolig inspirerende, og vi kan love at det kommer til å bli tilbud om flere turer og kurs i tiden som ligger foran oss.

Så langt – takk til alle som leser Natur&Foto. God jul og ta mange gode bilder!

onsdag 14. desember 2011

100 år siden Sydpolen ble erobret


Tekst og foto: Tom Schandy

Alle trodde at Amundsen skulle nordover for å erobre Nordpolen. Han hadde fått låne ”Fram” til et nytt prestisjeprosjekt, nemlig å la den gamle polskuta drive over Polhavet, slik Nansen i sin tid gjorde. Med ”Fram” som utgangspunkt skulle han ta seg til Nordpolen ved hjelp av sleder og således bli førstemann på verdens nordligste punkt. Som en slags skjebnens ironi skulle Amundsen bli slått i slaget om Nordpolen før han i det hele tatt hadde kommet seg av gårde. Høsten 1909 kom det nemlig inn meldinger om at hans gamle venn fra Belgica-ekspedisjonen, dr. Frederick Cook, samt Robert Peary, hadde vært på Nordpolen i henholdsvis 1908 og 1909. Som om det ikke var nok – Scott planla tur til Sydpolen.

Det legendariske bildet av Roald Amundsen og hans menn på Sydpolen i 1911. Fra venstre: Amundsen. Hanssen, Hassel og Wisting. Foto: Bjaaland/Norsk Polarinstitutt.

Amundsen var en ærgjerrig mann. Han ville ikke være nummer to. Nordpolen-løpet var kjørt, men Sydpolen kunne han fortsatt klare, men det hastet. Han måtte komme Scott i forkjøpet. Derfor la han en hemmelig plan – han satte kursen mot Sydpolen istedenfor Nordpolen. Da ”Fram” forlot Kristiansand 9. august 1910, var det bare broren Leon og noen få andre som visste om de nye planene. Kongen, statsministeren, regjeringen og ikke engang Fritjof Nansen var informert. Hele det offisielle Norge ble ført bak lyset av en beregnende og ærgjerrig polfarer ved navn Amundsen.

Da ”Fram” ankom Madeira den 9. september, ble alle mann kalt opp på dekk. Amundsen slapp bomben: ”Vi skal til Sydpolen – ikke Nordpolen”. Mannskapet fikk anledning til å trekke seg fra ekspedisjonen, men alle valgte å bli. Det vil si, én mann ble sendt hjem på grunn av uskikkethet.


Lenger sør enn Hvalbukta kommer du ikke her i verden. Det var her Amundsen slo leir.

”Framheim”

Den 14. januar 2011 seilte Amundsen inn i Hvalbukta, en yndet tumleplass for hvalflokker.

I løpet av 14 dager sto ekspedisjonens leir klar – ”Framheim”. Scott var allerede på plass på Cape Evans innerst i McMurdo-sundet. ”Framheim” lå ca. 1400 km fra Sydpolen, altså en avstand fra Oslo til litt nord for Bodø. Dette skulle altså karene gå tur-retur. Ikke akkurat noen søndagstur. Planen var at åtte stykker skulle være med på polframstøtet, mens én mann holdt skansen i leiren. Sledene veide 400 kg med last, og hver slede skulle dras av 12 hunder.

Den 19. oktober 1911 startet racet mot polen: Hanssen, Wisting, Hassel, Bjaaland og Amundsen selv. De hadde fire sleder med 13 hunder foran hver. Sledene var ganske lette til å begynne med, takket være at de hadde lagt ut mye utstyr på depotene. Men når sledene var fullastet, veide de 400 kg.

Den første måneden var som å gå på ei kjempestor Hardangervidda, men den 17. november møtte de den transantarktiske fjellkjeden med store isbreer og lumske sprekker. Det viste seg at den første ruten de valgte var uframkommelig, så derfor måtte de ned igjen for å begynne på nytt. Etter fem dager kunne ekspedisjonen reise videre. De trodde at de omsider var på høysletten som førte like til Sydpolen, men ble møtt av en stor og nesten uframkommelig bre full av sprekker, hull, isblokker og skrugarder. Isbreen fikk det lite flatterende navnet ”Faens bre”.

Den 3. desember var det verste over. Endelig var de oppe på høysletten som Shackleton hadde beskrevet, men fortsatt var det noen skjær i isen. Et dalføre full av sprekker som ble døpt ”Fandens dansegulv”, sier sitt.


I denne hytta på Cape Evans i Rosshavet bodde Scott og hans menn.

Framme

14. desember klokka 15: Sledens distansehjul viser at de er framme. Amundsen har nådd sitt mål. Norge har erobret Sydpolen. Utsikten er akkurat den samme som under store deler av reisen forøvrig – en stor hvit flate – helt uten liv og heldigvis uten noen tegn til at Scott har vært der før dem. På dette tidspunktet var Scott og hans menn fortsatt 550 km unna.

Høytidelig blir det norske flagget plantet i isen. Så planter vi deg, du kjære flagg, på Sydpolen og gir sletten som denne ligger på, navnet: Kong Haakon VII`s vidde, skriver Amundsen.

Det var kjærlighet og stolthet som skinte ut av de 5 par øyne som betraktet flagget, i det det med et smell utfoldet seg i den friske bris og vaiet på Polen..

For å være helt sikker på at de faktisk hadde vært på Sydpolen, gikk tre av karene, Wisting, Hassel og Bjaaland, 20 km i tre forskjellige retninger og satte ned flagg. I seg selv en utrolig innsats – 40 km ekstra skitur når de endelig var framme – med fare for ikke å finne tilbake til de andre. Men denne ekstrainnsatsen var etter Amundsens mening nødvendig. På denne måten ble nemlig selve polpunktet grundig dekket opp hvis noen i etterkant skulle så tvil om hvorvidt de faktisk hadde vært på Sydpolen.

Det ble satt opp et telt, ”Polheim”, med det norske flagget vaiende på toppen – og med en vimpel hvor det sto ”Fram”. Inni teltet lå en pose med brev til kong Haakon den VII og en kort melding til Scott. Så ble det klassiske bildet tatt, hvor Amundsen, Hanssen, Hassel og Wisting står barhodet i minus 23 grader og ser på teltet. Fotografen av det berømte bildet er Bjaaland. Amundsen selv tok også bilder på Sydpolen, men de var av så elendig kvalitet at de aldri så dagens lys.

Og så farvel, kjære pol – vi sees nok ikke mer, skrev Amundsen før tilbakemarsjen

som gikk i rekordfart. Grytidlig den 25. januar var ekspedisjonen tilbake på ”Framheim”. Da hadde de vært borte i 99 dager og tilbakelagt anslagsvis 2800 km, en avstand som er lenger enn avstanden fra Lindesnes til Nordkapp. Leiren ble raskt ryddet. Den 30. januar var de seilklare, og allerede den 7. mars 1912 telegraferte Amundsen fra Hobart i Australia om at Sydpolen var nådd. På dette tidspunktet hadde ennå ingen hørt fra Scott.

Scott kommer for sent

Den 17. januar 1912, nådde Scott og hans menn Sydpolen. Der sto teltet til Amundsen – reist en måned tidligere – den 14. desember 1911. Inne i teltet lå et brev og en beskjed til kaptein Scott: Kaptein Scott. Hvis jeg ikke skulle komme tilbake, vil du gi dette brevet til kong Haakon av Norge. Roald Amundsen.

Jeg begriper ikke hensikten, skriver Scott i dagboken.

Du gode Gud! Dette er et forskrekkelig sted, og det er ganske forferdelig for oss som har strevd oss hit uten å bli belønnet med å være de første, skriver Scott. Han hadde tapt – for Amundsen og Norge. Nederlaget var tungt å svelge, og de 1290 kilometerne tilbake til Cape Evans ville bli et mareritt. Jeg lurer på om vi kan klare det, skrev kapteinen om tilbaketuren. Hans bange anelser viste seg å være riktig. Det ble et helvete på jord. Som kjent døde Scott og hans menn i isødet på veien tilbake!

Scotts dagbok sluttet den 29. mars:

Vi skal holde ut til siste stund, men selvfølgelig, vi blir selvsagt svakere og slutten kan ikke være langt unna. Det er jo trist, men jeg tror ikke jeg kan skrive mer. R. Scott.

Siste gang jeg skriver.

For Guds skyld, ta hånd om familiene vår

Tekst hentet fra: Tom Schandy: Antarktis – natur og historie ved verdens ende. Forlaget Tom&Tom 2008.




søndag 11. desember 2011

Natur&Foto i juryen, BBC Wildlife Photographer of the Year



Natur&Fotos redaktør Tom Schandy er en av 13 jurymedlemmer i neste års runde av verdens største naturfotokonkurranse, BBC Wildlife Photographer of the Year. Juryleder neste år er ingen ringere enn Jim Brandenburg som er kjent for mange National Geographic- reportasjer, i tillegg til at han selv en gang har vært «over-all-winner» av konkurransen. Blant øvrige jurymedlemmer finner vi finske Jari Pältomäki og svenske Jan Töve. BBC-konkurransen regnes som naturfotografenes Oscar-utdelingen og er således den gjeveste konkurransen for en naturfotograf. I fjor hadde konkurransen over 40 000 innsendte bidrag. Seks av de premierte bildene var signert nordmenn. Konkurransen er nå åpen for innsending og vil være det ut februar.

Tom Schandy har selv hatt bra uttelling i konkurransen. Allerede i 1996 fikk han en specially commended (3. plass) for et bilde av hoppende adeliepingviner fra Antarktis. I 2000 fikk han en runner-up (2. plass) for en klatrende panda i Kina. I 2009 vant han kategorien «Gerald Durrell Award» med jaguar fra Brasil, og i 2010 ble det en «Highly commended» for et svart-hvit bilde av elg. Schandy ser fram til å sitte på andre siden av bordet og regner med at nordmennene også neste år vil gjøre det skarpt i denne konkurransen.

tirsdag 6. desember 2011

Premier i kategorien ”Årets nordiske pattedyrbilde”


Nordic Nature Photo Contest. Kategori Pattedyr

Tekst Baard Næss

Det er mange naturfotografer som jobber hardt for å ta det gode dyrebildet. Noen planlegger og tilrettelegger foringsplasser, for så å sitte mange timer og døgn i kamuflasje. Andre reiser på turer og opplever ville dyr tilfeldig, eller de oppsøker plasser der de vet det er stor sjanse for å møte noen. Noen ganger skjer ting fort, og fotografen må være der. Konsentrasjon, tålmodighet og være på hugget kjennetegner en god dyrefotograf.

Arnfinn Johansen vant ”Årets nordiske pattedyrbilde” i NNPC 2011 med et bilde av en bjørn på to mot en trestamme. Morgenlyset og stemningen var til å ta og føle på. Bildet oser villmark, og det skilte seg fra de andre bjørnebildene ved å inkludere miljøet. Vinnerbildet ble tatt hos Lassi Rautiainen. Hovedpremien i denne kategorien i neste års konkurranse går nettopp til Rautiainen og «ingenmannsland» hvor ulver og bjørner kan sees på en og samme natt.


Hjort i måneskinn signert av Helge Helland fra Rogaland viser også dyr i miljø. Her har fotografen formidlet opplevelsen og stemningen på en flott måte. Eksponeringen etter høylysene gjør at månen får tegning og at hjorten står i silhuett.


Polarrev i storm viser det barske klimaet denne arten lever under. Stian Holmen var ute i det dårlige været og fikk formidlet fjellreven som kniper igjen det ene øyet i vinden og snoen. Dårlig vær kan være prikken over i-en. Tipset er å komme seg over dørstokken, selv om været er lite fristende. Finner du det rette motivet, kan det bli helt rått.


Noen ganger kan ”ræva”- bilder nå høyt opp i konkurranser. Leif Rustand har skildret ekornets bakende og den flotte halen. Det er et bilde som skilte seg ut fra de andre og derfor nådde høyt opp.


Derimot var det få innsendte bilder av dyr i menneskeskapt miljø. Tormod Drengstig har fotografert flaggermus på insektsjakt. Huset i skogen, skumringstimen og flaggermusa skaper en mystisk stemning. Små regndråper syntes mot den mørke bakgrunnen i bildet og understreket stemningen. Bildet forteller en hel del om flaggermusas liv.…

Meld deg på konkurransen: http://www.nnpc.no

Premier NNPC kategori pattedyr:

Årets nordiske pattedyrbilde: Her kan alle bilder av pattedyr fotografert i Norden sendes inn. Det kan være portrett, action, dyr i miljø med mer. Du kan delta med inntil fem bilder. Vinneren får 4 døgn i Lassi Rautiainens skjul i Finland for å fotografere bjørn, ulv og jerv til en verdi av kr 8000,-. I tillegg får vinneren en printer (Pixma pro A3 skriver) fra Canon til en verdi av kr 5000,-. Ni premierte får en fotobok og print fra FotoVideo.

Del dine beste bilder med resten av Norden!