tirsdag 20. mars 2012

Gorillaene i Biwindi





Tekst og foto: Baard Næss
På gorilltur til Uganda med Foto.no, Hvitserk og Natur&Foto
Når en drar til Afrika utenom regntiden, regner man ikke med at det skal bli uvær. Natta før vi skulle spore fjellgorillaer bøttet det ned, tordnet og lynte. Jeg lå og tenkte på hvor kule bildene kan bli om det regner når vi møter gorillaene. Morgenen etter dro vi avgårde. Regnet hadde ikke gitt seg, og jeg håpet på våte dyr i sitt rette element. Vi valset rundt i den afrikanske regnskogen i flere timer på leting etter gorillaene. Regnet ga seg og sola syntes gjennom skylaget. Håpet om gorillaer i regnvær brast. Så kom det store øyblikket. En gorillagruppe hadde lagt seg på bakken. Det var mange dyr, store og små. Silverbacken (sjefen i gruppa) lå midt i gruppa. Han sov for det meste, men ble oppmerksom på meg da jeg skulle ned i bakkehøyde for å fotografere han. Silverbacken lå bare 3-4 meter unna. Han holdt øye med meg, men var veldig rolig.
Noen dyr sov, andre spiste eller stelte pelsen på hverandre. De brydde seg lite om menneskene som stod rundt. Så ble en nysgjerrig. Den kom i rask gange rett mot oss. Den bøyde seg ned og tok tak i skolissa til min sidemann fra Storbritania. Vi stod helt rolig å så den undersøke både sko og lisse:-) Ingen aggresjon ble vist.
Våte dyr ble det ikke så mye av, men en mor med barn reiste seg opp fra den våte bakken og jeg fikk noen bilder av den lille gorillaungen i det den roper.
Møte med fjellgorillaene varte kun en time. Det er strenge restriksjoner på det. Denne timen må ha vært den korteste i mitt liv.


søndag 18. mars 2012

Gaupemøte i



Tekst og foto: Baard Næss

For ca en uke siden fikk vi et tips om et rådyrkadaver. Torbjørn Martinsen og undertegnede dro ut for å postere. Ingenting skjedde og vi dro tomhendte hjem. Det har vært en del bomturer i håp om å få se vill gaupe, men det handler om og ikke gi seg. To døgn seinere dro vi av gårde igjen. Guttorm Næss var også med, så gaupetrioen var på plass. Gaupa sviktet ikke denne gangen, to lysende øyne i tussmørke avslørte dyret. Vi ventet i spenning og gaupa kom på kloss hold. Det var mørkt og vanskelige fotoforhold, men en lykt gjorde susen. Gaupa var ikke fornøyd med situasjonen og dro av gårde med rådyret, ingen har sett den siden....