Fotografering av vårblomster

Vårblomster

Tekst og foto: Merci Abrahamsen og Baard Næss

I dag skulle vi konsentrere oss om en ting, og tema var vårblomster. Rett utenfor døra står en rekke motiver og det var bare å sette i gang. Problemet i dag var at det var 2 grader og blomstene hadde lukket seg helt. Det var lett yr/sludd i lufta. Ok, men bilder skal taes allikevel. Vi startet med blåveis. Etter noen timers intens jobbing åpnet blomstene seg sakte men sikkert. En rekke artsbilder ble tatt, men hva med å være mere kreativ? Vi endret fokusplan, satte på en mellomring på 24-70 mm og resultatet ble som blåveisen over. 1/320 sek 70mm med mellomring, iso 400.

Neste blomst ble valgt ut og hestehoven skulle i fokus. Som de fleste vet vokser den ofte i grøftekanter blant års gammelt gress. Uff, det var vanskelig å få bra. Sola stod intens på blomstene og det lyset gresset tok oppmerksomheten i bildene. Heldigvis skyet det over og vi kunne fortsette. Allikevel ble gresset intens i bildene og vi konsentrerte oss om hode på blomstene. Etter at artsbildene var sikret, så skulle vi eksperimentere, og resultatet ble slik. 100 mm, 0,2 sek og blender 32, iso 200.

Vi avsluttet med hvitveis. Den er ikke helt på topp enda, men en solskinnsdag til så vil store hvite tepper pryde vegetasjonen i mange skogområder. 1/500 sek, 24-70mm med mellomring, blender 3,5, iso 400.

www.naturogfoto.no

17000 traner på Hornborgarsjøen

VÅRENS VAKRESTE EVENTYR -

TRANEDANSEN VED HORNBORGASJØEN

Foto og tekst : Ivar Ruud Eide

For noen kan Sentrumsløpet i Oslo være vårens vakreste eventyr. For andre kan en tur til Hornborgasjoen ved Skara i Sverige være den ultimate våreopplevelsen. Hit kommer det tusenvis av Traner og annen trekkfugl som raster ved en av Sveriges beste fuglesjøer. Mest kjent er nok den årlige Tranedansen. Er du heldig kan du få se så mange som 18000 på en gang. Jeg besøkte tranedansen for noen dager siden.

Ofte tar jeg noen dager fri og reiser ned til trandansen i Skara, midt i Sverige. I år var jeg tidlig ute, og dro ned for en drøy uke siden. Da var det ca 5000 traner i området. Nå har det toppet seg og antall traner i går var ca 17000. Opplevelsesmessig er det en stor naturopplevelse, og har du med kamera kan jeg garantere at du kommer hjem med mange gode tranebilder.

Ny våtmark

Selve sjøen var tidligere sterkt oppdyrket og betydelig mindre enn i dag. Det svenske Naturvårdsverket har gjennom mange år gjennomført en av Nord-Europas største våtmarksrestaureringer. Resultatet har ikke latt vente på seg. Fra 70-80 tallet med potetavfall og 100-200 traner til dagens mellom 10.000 og 18.000 på en dag. Ja man regner nå med at rundt 30.000 traner trekker via denne sjøen.

Her blir de foret med korn hver dag og du kan oppleve disse på forholdsvis nært hold. Helt tett innpå kommer du hvis du i god tid har leid deg inn i en av kamuflasjehyttene. Da har du tranene og annen fugl tett på deg fra 3-4 meters hold.

Klimaendringer endrer trekkdatoer.

Tidligere var toppen rundt 25.april, men klimaendringer har forskjøvet våren og trekktidene. Nå er toppen på antall traner rundt den 2-6 april. Det er ikke bare Traner denne sjøen nå er kjent for. Her hekker det også Havørn. I tilegg er det også en rekke andre våtmarksfugl som hekker her, og/eller som bruker området som rasteplass på vei nordover til sine hekkeområder. Flere av disse er sjeldne.

Om morgenen kommer tranene flygende fra sin nattpost til matfatet. Da er det et yrende liv foran deg på et stort åpent stort område. Om kvelden flyr de i formasjon tilbake til sin nattpost. De er flotte å se på når de passerer foran de flotte solnedgangene.

Takket være godt biotopvern i Spania, Tyskland og nå også Sverige har antall traner økt betydelig fra år til år. Det viser seg at beskyttende tiltak virker.

Naturum

Det finnes et Naturum ved sjøen, og Tranedansen informasjonssentral holder åpent under tranesesongen mars/april. De eksakte datoer bestemmes av tranenes ankomst og avferd. Hornborgasjøen er nok en av Sveriges vakreste og mest spennende naturreservater du kan besøke. Og området rundt innbyr både til å oppsøke vikinghistorie med gravsteder og til mye annen kultur og historie. Stedet ligger der kun 1,5 time fra Gøteborg, ca 3,5 timer fra Oslo.

Påsketur

I år faller den beste tiden sammen med påsken og det forventes store besøkstall. Dette er blitt til en storslått turistattraksjon, der P-avgiften forblir i Hornborgasjøen til naturens og Tranenes beste. En mengde bobiler finner veien hit og du kan møte naturinnteresserte turister fra hele Europa. Men det beste er det storslagne resultat av mange års naturkultivering har medført av naturopplevelser. Hva venter du på?

Hornborgasjøen: Sverige, Skara Broddetorp. Ca 320 km fra Oslo.

Reisevei: Raskeste vei er E6 mot Strømstad-Udevalla, ta av etter Udevalla Bru østover følg E47, ta av inn på E44 , så E20 frem til Skara (Traneskilt) og så til slutt 184.

Eller sett din GPS på Skara/Sverige.

Info naturum Hornborgasjøen: Tel: 05000-49 14 50

e-post: naturum.hornbargasjon@lansstyrelsen.se

www.hornborga.com

Gorillaene i Biwindi

Tekst og foto: Baard Næss

På gorilltur til Uganda med Foto.no, Hvitserk og Natur&Foto

Når en drar til Afrika utenom regntiden, regner man ikke med at det skal bli uvær. Natta før vi skulle spore fjellgorillaer bøttet det ned, tordnet og lynte. Jeg lå og tenkte på hvor kule bildene kan bli om det regner når vi møter gorillaene. Morgenen etter dro vi avgårde. Regnet hadde ikke gitt seg, og jeg håpet på våte dyr i sitt rette element. Vi valset rundt i den afrikanske regnskogen i flere timer på leting etter gorillaene. Regnet ga seg og sola syntes gjennom skylaget. Håpet om gorillaer i regnvær brast. Så kom det store øyblikket. En gorillagruppe hadde lagt seg på bakken. Det var mange dyr, store og små. Silverbacken (sjefen i gruppa) lå midt i gruppa. Han sov for det meste, men ble oppmerksom på meg da jeg skulle ned i bakkehøyde for å fotografere han. Silverbacken lå bare 3-4 meter unna. Han holdt øye med meg, men var veldig rolig.

Noen dyr sov, andre spiste eller stelte pelsen på hverandre. De brydde seg lite om menneskene som stod rundt. Så ble en nysgjerrig. Den kom i rask gange rett mot oss. Den bøyde seg ned og tok tak i skolissa til min sidemann fra Storbritania. Vi stod helt rolig å så den undersøke både sko og lisse:-) Ingen aggresjon ble vist.

Våte dyr ble det ikke så mye av, men en mor med barn reiste seg opp fra den våte bakken og jeg fikk noen bilder av den lille gorillaungen i det den roper.

Møte med fjellgorillaene varte kun en time. Det er strenge restriksjoner på det. Denne timen må ha vært den korteste i mitt liv.

Gaupemøte i

Tekst og foto: Baard Næss

For ca en uke siden fikk vi et tips om et rådyrkadaver. Torbjørn Martinsen og undertegnede dro ut for å postere. Ingenting skjedde og vi dro tomhendte hjem. Det har vært en del bomturer i håp om å få se vill gaupe, men det handler om og ikke gi seg. To døgn seinere dro vi av gårde igjen. Guttorm Næss var også med, så gaupetrioen var på plass. Gaupa sviktet ikke denne gangen, to lysende øyne i tussmørke avslørte dyret. Vi ventet i spenning og gaupa kom på kloss hold. Det var mørkt og vanskelige fotoforhold, men en lykt gjorde susen. Gaupa var ikke fornøyd med situasjonen og dro av gårde med rådyret, ingen har sett den siden....

EVENTYRSKOG

Tekst og foto: Tom Schandy

Når fjellskogen står der, frosset i is og snø, gjelder det å være rask på labben. Før man vet ordet av det, er hele kunstverket borte, blåst bort eller smeltet bort. Slike gylne anledninger kommer som regel bare ei helg eller to i løpet av en vinter. Sist helg var en slik gylden anledning. Fjellskogen sto der som den reneste Vigelandsparken – med den ene skulpturen flottere den andre.

Jeg dro til Blefjell hvor skogen vokser på flate vidda. Trærne står ikke tett, hvilket gjør at man lettere kan komponere og få rene bilder. Jeg fotograferte hele dagen. Det var sol og minus 15. Ypperlige forhold for denne type fotografering. Likevel blir det vel mye postkort midt på dagen - med litt vel hardt lys. Passer sikkert bra på mange av standard-kalendrene og postkortene som florerer i vårt land, men det spennende lyset for en fotograf er nærmere solnedgang. En times tid før sola ifølge almanakken skulle forsvinne under horisonten, begynte lyset å bli av den kvaliteten jeg ønsket – varmt, gult og rødt. Jeg liker å fotografere mot sola. Da gjemmer jeg gjerne sola bak trærne, så de bare så vidt skinner gjennom. Da unngår jeg reflekser og skaper mer spennende bilder. Noen ganger er det fristende å spille på det rent grafiske, la skogen stå der som silhuett, mens sola skinner gjennom. Før solonedgang er også skyggene lange. Bruk de i komposisjonen og la skyggene lede blikket inn mot hovedmotivet. Det er også spennende å fotografere inn i blåtimen på lang eksponering og med tent stjernehimmel. Lykke til!

NNPC: Årets kreative nordiske naturbilde

NNPC har kategorier for enhver smak. Her er noen av fjorårets vinnerbilder.Her skal du slippe deg løs fra dokumentarkravene og se naturen på en ny og frisk måte. Fokuser på form og farge, kontraster, bevegelse – eller noe helt annet. 
Du kan delta med inntil fem bilder. Det kåres en hovedpremievinner og ni premierteHovedpremien er Leica kikkert og kamera fra Bresson til en verdi av kr. 10 000,-.Ni premierte får en fotobok og print fra FotoVideo. I fjor vant Geir Jartveit denne kategorien med et bilde av to hester på beite. Bilde er tatt mens han beveget kameraet og resultatet ble to elefanter

Foto: Geir Jartveit

Geir Jartveit gjorde det skarpt i denne kategorien og fikk med hele 3 premierte bilder. Bilde av speiling i vann er naust fra Sunnmørekysten. En spennende refleksjon i vannet med fine farger og mønster.

Foto: Geir Jartveit

Orsolya Haarberg fra Ungarn, har øye for gode motiver. Her har hun fotografert isbobler på Helgelandskysten. Den store boblen ser ut som en hånd som holder på mange små bobler. Orsolya hadde to premierte bilder i denne kategorien.

Foto: Orsolya Haarberg

I denne kategorien hevdet det seg fotografer fra 4 forskjellige land. Ungarn, Finland, Norge og Sverige. Hans Strand, en dyktig og kjent fotograf fra Sverige hadde også to premierte bilder i denne kategorien. Dette bilde viser mange forgreininger i et elvedelta på Island.

Foto: Hans Strand

Finnen Antii Partanen løste oppgaven med det lille landskapet og makroobjektivet. Partanen spilte på alle strenger i det vakre edderkoppnettet og resultatet ble veldig bra.

Foto: Anti Partanen

Nytt i nettbutikken

Natur&Foto Microfiberklut

Microfiber pussekluten er perfekt for rengjøring av kameralinser og briller. Den bør være en følgesvenn i alle naturfotografers kamerabag.

NNPC Kategori Landskap

Årets nordiske landskapsbilde
:
 Her kan alle bilder av landskap fotografert i Norden sendes inn. 
Du kan delta med inntil fem bilder. Det kåres en hovedpremievinner og ni premierte. Hovedpremien er turutstyr fra Vertikal til en verdi av kr. 10 000,-. Ni premierte får en fotobok og print fra FotoVideo.


Vinnerbilde i kategorien går til finalen om å bli årets nordiske naturbilde.

I fjor vant Hans Strand fra Sverige denne kategorien. Vulkanutbruddet Eyjafjallajøkull på Island lammet hele Europa. Hans Strand leide et fly og fikk tatt noen vulkanutbruddsbilder fra et litt “annerledes” perspektiv. Strand markerte seg også i denne klassen med et annet bilde fra Island. Speilingsbilde fra Landmannalaugur.

Stig Børre Elvegård valgte å ta med menneske i naturen. En enslig fisker i stort landskap. Væromslaget i bilde lager dramatikk og dybde i bilde.

Bjarne Riesto stod for det mest spesielle bilde i denne kategorien. Bilde holdt på å bli vraket ved første runde, men heldigvis ble det spesielle i bilde oppdaget av juryen. Ansiktsformasjonen blir gjentatt av fjellformasjonen bak. Fotografen har vært våken og løst oppgaven på en humoristisk måte.

Bilde av furugreiner med snø er et lekkert bilde som viser at en ikke trenger å henge seg opp i de store panoramabildene av landskap. En kan fint utelukke mye rundt og konsentrere seg om mindre landskap. Snøen som er på bakken reflekterer lys opp i treet og trestammene får den flotte valøren. Foto Magnus Reneflot.

Natur&Foto 800 sider – 800 bilder

Natur&Foto er nå ferdig med to årganger – totalt ni magasiner. Til sammen har vi produsert 812 sider med rundt 810 bilder, signert hele 230 ulike fotografer. Det er like mye som fire bøker på 200 sider hver. I dag koster ei bok ca. 400 kroner. Det vil si at 4 bøker koster 1600 kroner. Våre to årganger koster derimot rundt 600 kroner i abonnement. Leserne får med andre ord veldig mye valuta for pengene. I tillegg har vi gitt ut boka med de premierte bildene i Nordic Nature Photo Contest. Den er på ca. 130 sider.

Vi visste at naturfotointeressen var stor da vi ga ut første nummeret i 2010, men ikke så stor…Vi klatret raskt til 1000 abonnenter og så til 2000. Men antall abonnenter stoppet ikke med dette. Nå har vi passert 4000, og nye abonnenter tikker fortsatt inn nesten hver dag. I tillegg har vi bra løssalg, så totalopplaget ligger på 12 000 eksemplarer.

Har du spennende bilder og historier, så send dem inn til oss. Vi kan ikke love noe, men er alltid interessert i å vurdere bra saker. Til nå har vi ikke hatt noe problem med å fylle opp bladene med spennende stoff. Det produseres nemlig utrolig mye bra bilder der ute.

Neste år utvider vi virksomheten ytterligere med kurs- og reisevirksomhet. I løpet av kort tid ble to kurs på Langedrag fulle, og det tar heller ikke lange tiden før novemberkurset neste år er fullt. Turen til Finland er fullbooket og vi vurderer å sette opp en ekstra tur. For oss som jobber i Natur&Foto er dette utrolig inspirerende, og vi kan love at det kommer til å bli tilbud om flere turer og kurs i tiden som ligger foran oss.

Så langt – takk til alle som leser Natur&Foto. God jul og ta mange gode bilder!

100 år siden Sydpolen ble erobret

Tekst og foto: Tom Schandy

Alle trodde at Amundsen skulle nordover for å erobre Nordpolen. Han hadde fått låne ”Fram” til et nytt prestisjeprosjekt, nemlig å la den gamle polskuta drive over Polhavet, slik Nansen i sin tid gjorde. Med ”Fram” som utgangspunkt skulle han ta seg til Nordpolen ved hjelp av sleder og således bli førstemann på verdens nordligste punkt. Som en slags skjebnens ironi skulle Amundsen bli slått i slaget om Nordpolen før han i det hele tatt hadde kommet seg av gårde. Høsten 1909 kom det nemlig inn meldinger om at hans gamle venn fra Belgica-ekspedisjonen, dr. Frederick Cook, samt Robert Peary, hadde vært på Nordpolen i henholdsvis 1908 og 1909. Som om det ikke var nok – Scott planla tur til Sydpolen.

Det legendariske bildet av Roald Amundsen og hans menn på Sydpolen i 1911. Fra venstre: Amundsen. Hanssen, Hassel og Wisting. Foto: Bjaaland/Norsk Polarinstitutt.

Amundsen var en ærgjerrig mann. Han ville ikke være nummer to. Nordpolen-løpet var kjørt, men Sydpolen kunne han fortsatt klare, men det hastet. Han måtte komme Scott i forkjøpet. Derfor la han en hemmelig plan – han satte kursen mot Sydpolen istedenfor Nordpolen. Da ”Fram” forlot Kristiansand 9. august 1910, var det bare broren Leon og noen få andre som visste om de nye planene. Kongen, statsministeren, regjeringen og ikke engang Fritjof Nansen var informert. Hele det offisielle Norge ble ført bak lyset av en beregnende og ærgjerrig polfarer ved navn Amundsen.

Da ”Fram” ankom Madeira den 9. september, ble alle mann kalt opp på dekk. Amundsen slapp bomben: ”Vi skal til Sydpolen – ikke Nordpolen”. Mannskapet fikk anledning til å trekke seg fra ekspedisjonen, men alle valgte å bli. Det vil si, én mann ble sendt hjem på grunn av uskikkethet.

Lenger sør enn Hvalbukta kommer du ikke her i verden. Det var her Amundsen slo leir.

”Framheim”

Den 14. januar 2011 seilte Amundsen inn i Hvalbukta, en yndet tumleplass for hvalflokker.

I løpet av 14 dager sto ekspedisjonens leir klar – ”Framheim”. Scott var allerede på plass på Cape Evans innerst i McMurdo-sundet. ”Framheim” lå ca. 1400 km fra Sydpolen, altså en avstand fra Oslo til litt nord for Bodø. Dette skulle altså karene gå tur-retur. Ikke akkurat noen søndagstur. Planen var at åtte stykker skulle være med på polframstøtet, mens én mann holdt skansen i leiren. Sledene veide 400 kg med last, og hver slede skulle dras av 12 hunder.

Den 19. oktober 1911 startet racet mot polen: Hanssen, Wisting, Hassel, Bjaaland og Amundsen selv. De hadde fire sleder med 13 hunder foran hver. Sledene var ganske lette til å begynne med, takket være at de hadde lagt ut mye utstyr på depotene. Men når sledene var fullastet, veide de 400 kg.

Den første måneden var som å gå på ei kjempestor Hardangervidda, men den 17. november møtte de den transantarktiske fjellkjeden med store isbreer og lumske sprekker. Det viste seg at den første ruten de valgte var uframkommelig, så derfor måtte de ned igjen for å begynne på nytt. Etter fem dager kunne ekspedisjonen reise videre. De trodde at de omsider var på høysletten som førte like til Sydpolen, men ble møtt av en stor og nesten uframkommelig bre full av sprekker, hull, isblokker og skrugarder. Isbreen fikk det lite flatterende navnet ”Faens bre”.

Den 3. desember var det verste over. Endelig var de oppe på høysletten som Shackleton hadde beskrevet, men fortsatt var det noen skjær i isen. Et dalføre full av sprekker som ble døpt ”Fandens dansegulv”, sier sitt.

I denne hytta på Cape Evans i Rosshavet bodde Scott og hans menn.

Framme

14. desember klokka 15: Sledens distansehjul viser at de er framme. Amundsen har nådd sitt mål. Norge har erobret Sydpolen. Utsikten er akkurat den samme som under store deler av reisen forøvrig – en stor hvit flate – helt uten liv og heldigvis uten noen tegn til at Scott har vært der før dem. På dette tidspunktet var Scott og hans menn fortsatt 550 km unna.

Høytidelig blir det norske flagget plantet i isen. Så planter vi deg, du kjære flagg, på Sydpolen og gir sletten som denne ligger på, navnet: Kong Haakon VII`s vidde, skriver Amundsen.

Det var kjærlighet og stolthet som skinte ut av de 5 par øyne som betraktet flagget, i det det med et smell utfoldet seg i den friske bris og vaiet på Polen..

For å være helt sikker på at de faktisk hadde vært på Sydpolen, gikk tre av karene, Wisting, Hassel og Bjaaland, 20 km i tre forskjellige retninger og satte ned flagg. I seg selv en utrolig innsats – 40 km ekstra skitur når de endelig var framme – med fare for ikke å finne tilbake til de andre. Men denne ekstrainnsatsen var etter Amundsens mening nødvendig. På denne måten ble nemlig selve polpunktet grundig dekket opp hvis noen i etterkant skulle så tvil om hvorvidt de faktisk hadde vært på Sydpolen.

Det ble satt opp et telt, ”Polheim”, med det norske flagget vaiende på toppen – og med en vimpel hvor det sto ”Fram”. Inni teltet lå en pose med brev til kong Haakon den VII og en kort melding til Scott. Så ble det klassiske bildet tatt, hvor Amundsen, Hanssen, Hassel og Wisting står barhodet i minus 23 grader og ser på teltet. Fotografen av det berømte bildet er Bjaaland. Amundsen selv tok også bilder på Sydpolen, men de var av så elendig kvalitet at de aldri så dagens lys.

Og så farvel, kjære pol – vi sees nok ikke mer, skrev Amundsen før tilbakemarsjen

som gikk i rekordfart. Grytidlig den 25. januar var ekspedisjonen tilbake på ”Framheim”. Da hadde de vært borte i 99 dager og tilbakelagt anslagsvis 2800 km, en avstand som er lenger enn avstanden fra Lindesnes til Nordkapp. Leiren ble raskt ryddet. Den 30. januar var de seilklare, og allerede den 7. mars 1912 telegraferte Amundsen fra Hobart i Australia om at Sydpolen var nådd. På dette tidspunktet hadde ennå ingen hørt fra Scott.

Scott kommer for sent

Den 17. januar 1912, nådde Scott og hans menn Sydpolen. Der sto teltet til Amundsen – reist en måned tidligere – den 14. desember 1911. Inne i teltet lå et brev og en beskjed til kaptein Scott: Kaptein Scott. Hvis jeg ikke skulle komme tilbake, vil du gi dette brevet til kong Haakon av Norge. Roald Amundsen.

Jeg begriper ikke hensikten, skriver Scott i dagboken.

Du gode Gud! Dette er et forskrekkelig sted, og det er ganske forferdelig for oss som har strevd oss hit uten å bli belønnet med å være de første, skriver Scott. Han hadde tapt – for Amundsen og Norge. Nederlaget var tungt å svelge, og de 1290 kilometerne tilbake til Cape Evans ville bli et mareritt. Jeg lurer på om vi kan klare det, skrev kapteinen om tilbaketuren. Hans bange anelser viste seg å være riktig. Det ble et helvete på jord. Som kjent døde Scott og hans menn i isødet på veien tilbake!

Scotts dagbok sluttet den 29. mars:

Vi skal holde ut til siste stund, men selvfølgelig, vi blir selvsagt svakere og slutten kan ikke være langt unna. Det er jo trist, men jeg tror ikke jeg kan skrive mer. R. Scott.

Siste gang jeg skriver.

For Guds skyld, ta hånd om familiene vår

Tekst hentet fra: Tom Schandy: Antarktis – natur og historie ved verdens ende. Forlaget Tom&Tom 2008.

Natur&Foto i juryen, BBC Wildlife Photographer of the Year

Natur&Fotos redaktør Tom Schandy er en av 13 jurymedlemmer i neste års runde av verdens største naturfotokonkurranse, BBC Wildlife Photographer of the Year. Juryleder neste år er ingen ringere enn Jim Brandenburg som er kjent for mange National Geographic- reportasjer, i tillegg til at han selv en gang har vært «over-all-winner» av konkurransen. Blant øvrige jurymedlemmer finner vi finske Jari Pältomäki og svenske Jan Töve. BBC-konkurransen regnes som naturfotografenes Oscar-utdelingen og er således den gjeveste konkurransen for en naturfotograf. I fjor hadde konkurransen over 40 000 innsendte bidrag. Seks av de premierte bildene var signert nordmenn. Konkurransen er nå åpen for innsending og vil være det ut februar.

Tom Schandy har selv hatt bra uttelling i konkurransen. Allerede i 1996 fikk han en specially commended (3. plass) for et bilde av hoppende adeliepingviner fra Antarktis. I 2000 fikk han en runner-up (2. plass) for en klatrende panda i Kina. I 2009 vant han kategorien «Gerald Durrell Award» med jaguar fra Brasil, og i 2010 ble det en «Highly commended» for et svart-hvit bilde av elg. Schandy ser fram til å sitte på andre siden av bordet og regner med at nordmennene også neste år vil gjøre det skarpt i denne konkurransen.

Les om juryen her: http://www.nhm.ac.uk/visit-us/whats-on/temporary-exhibitions/wpy-entry/Judges.jsp

Premier i kategorien ”Årets nordiske pattedyrbilde”

Nordic Nature Photo Contest. Kategori Pattedyr

Tekst Baard Næss

Det er mange naturfotografer som jobber hardt for å ta det gode dyrebildet. Noen planlegger og tilrettelegger foringsplasser, for så å sitte mange timer og døgn i kamuflasje. Andre reiser på turer og opplever ville dyr tilfeldig, eller de oppsøker plasser der de vet det er stor sjanse for å møte noen. Noen ganger skjer ting fort, og fotografen må være der. Konsentrasjon, tålmodighet og være på hugget kjennetegner en god dyrefotograf.

Arnfinn Johansen vant ”Årets nordiske pattedyrbilde” i NNPC 2011 med et bilde av en bjørn på to mot en trestamme. Morgenlyset og stemningen var til å ta og føle på. Bildet oser villmark, og det skilte seg fra de andre bjørnebildene ved å inkludere miljøet. Vinnerbildet ble tatt hos Lassi Rautiainen. Hovedpremien i denne kategorien i neste års konkurranse går nettopp til Rautiainen og «ingenmannsland» hvor ulver og bjørner kan sees på en og samme natt.

Hjort i måneskinn signert av Helge Helland fra Rogaland viser også dyr i miljø. Her har fotografen formidlet opplevelsen og stemningen på en flott måte. Eksponeringen etter høylysene gjør at månen får tegning og at hjorten står i silhuett.

Polarrev i storm viser det barske klimaet denne arten lever under. Stian Holmen var ute i det dårlige været og fikk formidlet fjellreven som kniper igjen det ene øyet i vinden og snoen. Dårlig vær kan være prikken over i-en. Tipset er å komme seg over dørstokken, selv om været er lite fristende. Finner du det rette motivet, kan det bli helt rått.

Noen ganger kan ”ræva”- bilder nå høyt opp i konkurranser. Leif Rustand har skildret ekornets bakende og den flotte halen. Det er et bilde som skilte seg ut fra de andre og derfor nådde høyt opp.

Derimot var det få innsendte bilder av dyr i menneskeskapt miljø. Tormod Drengstig har fotografert flaggermus på insektsjakt. Huset i skogen, skumringstimen og flaggermusa skaper en mystisk stemning. Små regndråper syntes mot den mørke bakgrunnen i bildet og understreket stemningen. Bildet forteller en hel del om flaggermusas liv.…

Meld deg på konkurransen: http://www.nnpc.no

Premier NNPC kategori pattedyr:

Årets nordiske pattedyrbilde: Her kan alle bilder av pattedyr fotografert i Norden sendes inn. Det kan være portrett, action, dyr i miljø med mer. Du kan delta med inntil fem bilder. Vinneren får 4 døgn i Lassi Rautiainens skjul i Finland for å fotografere bjørn, ulv og jerv til en verdi av kr 8000,-. I tillegg får vinneren en printer (Pixma pro A3 skriver) fra Canon til en verdi av kr 5000,-. Ni premierte får en fotobok og print fra FotoVideo.

Del dine beste bilder med resten av Norden!