tirsdag 27. desember 2011

NNPC Kategori Landskap


Årets nordiske landskapsbilde
:
 Her kan alle bilder av landskap fotografert i Norden sendes inn. 
Du kan delta med inntil fem bilder. Det kåres en hovedpremievinner og ni premierte. Hovedpremien er turutstyr fra Vertikal til en verdi av kr. 10 000,-. Ni premierte får en fotobok og print fra FotoVideo.


Vinnerbilde i kategorien går til finalen om å bli årets nordiske naturbilde.

I fjor vant Hans Strand fra Sverige denne kategorien. Vulkanutbruddet Eyjafjallajøkull på Island lammet hele Europa. Hans Strand leide et fly og fikk tatt noen vulkanutbruddsbilder fra et litt “annerledes” perspektiv. Strand markerte seg også i denne klassen med et annet bilde fra Island. Speilingsbilde fra Landmannalaugur.

Stig Børre Elvegård valgte å ta med menneske i naturen. En enslig fisker i stort landskap. Væromslaget i bilde lager dramatikk og dybde i bilde.

Bjarne Riesto stod for det mest spesielle bilde i denne kategorien. Bilde holdt på å bli vraket ved første runde, men heldigvis ble det spesielle i bilde oppdaget av juryen. Ansiktsformasjonen blir gjentatt av fjellformasjonen bak. Fotografen har vært våken og løst oppgaven på en humoristisk måte.

Bilde av furugreiner med snø er et lekkert bilde som viser at en ikke trenger å henge seg opp i de store panoramabildene av landskap. En kan fint utelukke mye rundt og konsentrere seg om mindre landskap. Snøen som er på bakken reflekterer lys opp i treet og trestammene får den flotte valøren. Foto Magnus Reneflot.


søndag 18. desember 2011

Natur&Foto 800 sider – 800 bilder

Natur&Foto er nå ferdig med to årganger – totalt ni magasiner. Til sammen har vi produsert 812 sider med rundt 810 bilder, signert hele 230 ulike fotografer. Det er like mye som fire bøker på 200 sider hver. I dag koster ei bok ca. 400 kroner. Det vil si at 4 bøker koster 1600 kroner. Våre to årganger koster derimot rundt 600 kroner i abonnement. Leserne får med andre ord veldig mye valuta for pengene. I tillegg har vi gitt ut boka med de premierte bildene i Nordic Nature Photo Contest. Den er på ca. 130 sider.

Vi visste at naturfotointeressen var stor da vi ga ut første nummeret i 2010, men ikke så stor…Vi klatret raskt til 1000 abonnenter og så til 2000. Men antall abonnenter stoppet ikke med dette. Nå har vi passert 4000, og nye abonnenter tikker fortsatt inn nesten hver dag. I tillegg har vi bra løssalg, så totalopplaget ligger på 12 000 eksemplarer.

Har du spennende bilder og historier, så send dem inn til oss. Vi kan ikke love noe, men er alltid interessert i å vurdere bra saker. Til nå har vi ikke hatt noe problem med å fylle opp bladene med spennende stoff. Det produseres nemlig utrolig mye bra bilder der ute.

Neste år utvider vi virksomheten ytterligere med kurs- og reisevirksomhet. I løpet av kort tid ble to kurs på Langedrag fulle, og det tar heller ikke lange tiden før novemberkurset neste år er fullt. Turen til Finland er fullbooket og vi vurderer å sette opp en ekstra tur. For oss som jobber i Natur&Foto er dette utrolig inspirerende, og vi kan love at det kommer til å bli tilbud om flere turer og kurs i tiden som ligger foran oss.

Så langt – takk til alle som leser Natur&Foto. God jul og ta mange gode bilder!

onsdag 14. desember 2011

100 år siden Sydpolen ble erobret


Tekst og foto: Tom Schandy

Alle trodde at Amundsen skulle nordover for å erobre Nordpolen. Han hadde fått låne ”Fram” til et nytt prestisjeprosjekt, nemlig å la den gamle polskuta drive over Polhavet, slik Nansen i sin tid gjorde. Med ”Fram” som utgangspunkt skulle han ta seg til Nordpolen ved hjelp av sleder og således bli førstemann på verdens nordligste punkt. Som en slags skjebnens ironi skulle Amundsen bli slått i slaget om Nordpolen før han i det hele tatt hadde kommet seg av gårde. Høsten 1909 kom det nemlig inn meldinger om at hans gamle venn fra Belgica-ekspedisjonen, dr. Frederick Cook, samt Robert Peary, hadde vært på Nordpolen i henholdsvis 1908 og 1909. Som om det ikke var nok – Scott planla tur til Sydpolen.

Det legendariske bildet av Roald Amundsen og hans menn på Sydpolen i 1911. Fra venstre: Amundsen. Hanssen, Hassel og Wisting. Foto: Bjaaland/Norsk Polarinstitutt.

Amundsen var en ærgjerrig mann. Han ville ikke være nummer to. Nordpolen-løpet var kjørt, men Sydpolen kunne han fortsatt klare, men det hastet. Han måtte komme Scott i forkjøpet. Derfor la han en hemmelig plan – han satte kursen mot Sydpolen istedenfor Nordpolen. Da ”Fram” forlot Kristiansand 9. august 1910, var det bare broren Leon og noen få andre som visste om de nye planene. Kongen, statsministeren, regjeringen og ikke engang Fritjof Nansen var informert. Hele det offisielle Norge ble ført bak lyset av en beregnende og ærgjerrig polfarer ved navn Amundsen.

Da ”Fram” ankom Madeira den 9. september, ble alle mann kalt opp på dekk. Amundsen slapp bomben: ”Vi skal til Sydpolen – ikke Nordpolen”. Mannskapet fikk anledning til å trekke seg fra ekspedisjonen, men alle valgte å bli. Det vil si, én mann ble sendt hjem på grunn av uskikkethet.


Lenger sør enn Hvalbukta kommer du ikke her i verden. Det var her Amundsen slo leir.

”Framheim”

Den 14. januar 2011 seilte Amundsen inn i Hvalbukta, en yndet tumleplass for hvalflokker.

I løpet av 14 dager sto ekspedisjonens leir klar – ”Framheim”. Scott var allerede på plass på Cape Evans innerst i McMurdo-sundet. ”Framheim” lå ca. 1400 km fra Sydpolen, altså en avstand fra Oslo til litt nord for Bodø. Dette skulle altså karene gå tur-retur. Ikke akkurat noen søndagstur. Planen var at åtte stykker skulle være med på polframstøtet, mens én mann holdt skansen i leiren. Sledene veide 400 kg med last, og hver slede skulle dras av 12 hunder.

Den 19. oktober 1911 startet racet mot polen: Hanssen, Wisting, Hassel, Bjaaland og Amundsen selv. De hadde fire sleder med 13 hunder foran hver. Sledene var ganske lette til å begynne med, takket være at de hadde lagt ut mye utstyr på depotene. Men når sledene var fullastet, veide de 400 kg.

Den første måneden var som å gå på ei kjempestor Hardangervidda, men den 17. november møtte de den transantarktiske fjellkjeden med store isbreer og lumske sprekker. Det viste seg at den første ruten de valgte var uframkommelig, så derfor måtte de ned igjen for å begynne på nytt. Etter fem dager kunne ekspedisjonen reise videre. De trodde at de omsider var på høysletten som førte like til Sydpolen, men ble møtt av en stor og nesten uframkommelig bre full av sprekker, hull, isblokker og skrugarder. Isbreen fikk det lite flatterende navnet ”Faens bre”.

Den 3. desember var det verste over. Endelig var de oppe på høysletten som Shackleton hadde beskrevet, men fortsatt var det noen skjær i isen. Et dalføre full av sprekker som ble døpt ”Fandens dansegulv”, sier sitt.


I denne hytta på Cape Evans i Rosshavet bodde Scott og hans menn.

Framme

14. desember klokka 15: Sledens distansehjul viser at de er framme. Amundsen har nådd sitt mål. Norge har erobret Sydpolen. Utsikten er akkurat den samme som under store deler av reisen forøvrig – en stor hvit flate – helt uten liv og heldigvis uten noen tegn til at Scott har vært der før dem. På dette tidspunktet var Scott og hans menn fortsatt 550 km unna.

Høytidelig blir det norske flagget plantet i isen. Så planter vi deg, du kjære flagg, på Sydpolen og gir sletten som denne ligger på, navnet: Kong Haakon VII`s vidde, skriver Amundsen.

Det var kjærlighet og stolthet som skinte ut av de 5 par øyne som betraktet flagget, i det det med et smell utfoldet seg i den friske bris og vaiet på Polen..

For å være helt sikker på at de faktisk hadde vært på Sydpolen, gikk tre av karene, Wisting, Hassel og Bjaaland, 20 km i tre forskjellige retninger og satte ned flagg. I seg selv en utrolig innsats – 40 km ekstra skitur når de endelig var framme – med fare for ikke å finne tilbake til de andre. Men denne ekstrainnsatsen var etter Amundsens mening nødvendig. På denne måten ble nemlig selve polpunktet grundig dekket opp hvis noen i etterkant skulle så tvil om hvorvidt de faktisk hadde vært på Sydpolen.

Det ble satt opp et telt, ”Polheim”, med det norske flagget vaiende på toppen – og med en vimpel hvor det sto ”Fram”. Inni teltet lå en pose med brev til kong Haakon den VII og en kort melding til Scott. Så ble det klassiske bildet tatt, hvor Amundsen, Hanssen, Hassel og Wisting står barhodet i minus 23 grader og ser på teltet. Fotografen av det berømte bildet er Bjaaland. Amundsen selv tok også bilder på Sydpolen, men de var av så elendig kvalitet at de aldri så dagens lys.

Og så farvel, kjære pol – vi sees nok ikke mer, skrev Amundsen før tilbakemarsjen

som gikk i rekordfart. Grytidlig den 25. januar var ekspedisjonen tilbake på ”Framheim”. Da hadde de vært borte i 99 dager og tilbakelagt anslagsvis 2800 km, en avstand som er lenger enn avstanden fra Lindesnes til Nordkapp. Leiren ble raskt ryddet. Den 30. januar var de seilklare, og allerede den 7. mars 1912 telegraferte Amundsen fra Hobart i Australia om at Sydpolen var nådd. På dette tidspunktet hadde ennå ingen hørt fra Scott.

Scott kommer for sent

Den 17. januar 1912, nådde Scott og hans menn Sydpolen. Der sto teltet til Amundsen – reist en måned tidligere – den 14. desember 1911. Inne i teltet lå et brev og en beskjed til kaptein Scott: Kaptein Scott. Hvis jeg ikke skulle komme tilbake, vil du gi dette brevet til kong Haakon av Norge. Roald Amundsen.

Jeg begriper ikke hensikten, skriver Scott i dagboken.

Du gode Gud! Dette er et forskrekkelig sted, og det er ganske forferdelig for oss som har strevd oss hit uten å bli belønnet med å være de første, skriver Scott. Han hadde tapt – for Amundsen og Norge. Nederlaget var tungt å svelge, og de 1290 kilometerne tilbake til Cape Evans ville bli et mareritt. Jeg lurer på om vi kan klare det, skrev kapteinen om tilbaketuren. Hans bange anelser viste seg å være riktig. Det ble et helvete på jord. Som kjent døde Scott og hans menn i isødet på veien tilbake!

Scotts dagbok sluttet den 29. mars:

Vi skal holde ut til siste stund, men selvfølgelig, vi blir selvsagt svakere og slutten kan ikke være langt unna. Det er jo trist, men jeg tror ikke jeg kan skrive mer. R. Scott.

Siste gang jeg skriver.

For Guds skyld, ta hånd om familiene vår

Tekst hentet fra: Tom Schandy: Antarktis – natur og historie ved verdens ende. Forlaget Tom&Tom 2008.




søndag 11. desember 2011

Natur&Foto i juryen, BBC Wildlife Photographer of the Year



Natur&Fotos redaktør Tom Schandy er en av 13 jurymedlemmer i neste års runde av verdens største naturfotokonkurranse, BBC Wildlife Photographer of the Year. Juryleder neste år er ingen ringere enn Jim Brandenburg som er kjent for mange National Geographic- reportasjer, i tillegg til at han selv en gang har vært «over-all-winner» av konkurransen. Blant øvrige jurymedlemmer finner vi finske Jari Pältomäki og svenske Jan Töve. BBC-konkurransen regnes som naturfotografenes Oscar-utdelingen og er således den gjeveste konkurransen for en naturfotograf. I fjor hadde konkurransen over 40 000 innsendte bidrag. Seks av de premierte bildene var signert nordmenn. Konkurransen er nå åpen for innsending og vil være det ut februar.

Tom Schandy har selv hatt bra uttelling i konkurransen. Allerede i 1996 fikk han en specially commended (3. plass) for et bilde av hoppende adeliepingviner fra Antarktis. I 2000 fikk han en runner-up (2. plass) for en klatrende panda i Kina. I 2009 vant han kategorien «Gerald Durrell Award» med jaguar fra Brasil, og i 2010 ble det en «Highly commended» for et svart-hvit bilde av elg. Schandy ser fram til å sitte på andre siden av bordet og regner med at nordmennene også neste år vil gjøre det skarpt i denne konkurransen.

tirsdag 6. desember 2011

Premier i kategorien ”Årets nordiske pattedyrbilde”


Nordic Nature Photo Contest. Kategori Pattedyr

Tekst Baard Næss

Det er mange naturfotografer som jobber hardt for å ta det gode dyrebildet. Noen planlegger og tilrettelegger foringsplasser, for så å sitte mange timer og døgn i kamuflasje. Andre reiser på turer og opplever ville dyr tilfeldig, eller de oppsøker plasser der de vet det er stor sjanse for å møte noen. Noen ganger skjer ting fort, og fotografen må være der. Konsentrasjon, tålmodighet og være på hugget kjennetegner en god dyrefotograf.

Arnfinn Johansen vant ”Årets nordiske pattedyrbilde” i NNPC 2011 med et bilde av en bjørn på to mot en trestamme. Morgenlyset og stemningen var til å ta og føle på. Bildet oser villmark, og det skilte seg fra de andre bjørnebildene ved å inkludere miljøet. Vinnerbildet ble tatt hos Lassi Rautiainen. Hovedpremien i denne kategorien i neste års konkurranse går nettopp til Rautiainen og «ingenmannsland» hvor ulver og bjørner kan sees på en og samme natt.


Hjort i måneskinn signert av Helge Helland fra Rogaland viser også dyr i miljø. Her har fotografen formidlet opplevelsen og stemningen på en flott måte. Eksponeringen etter høylysene gjør at månen får tegning og at hjorten står i silhuett.


Polarrev i storm viser det barske klimaet denne arten lever under. Stian Holmen var ute i det dårlige været og fikk formidlet fjellreven som kniper igjen det ene øyet i vinden og snoen. Dårlig vær kan være prikken over i-en. Tipset er å komme seg over dørstokken, selv om været er lite fristende. Finner du det rette motivet, kan det bli helt rått.


Noen ganger kan ”ræva”- bilder nå høyt opp i konkurranser. Leif Rustand har skildret ekornets bakende og den flotte halen. Det er et bilde som skilte seg ut fra de andre og derfor nådde høyt opp.


Derimot var det få innsendte bilder av dyr i menneskeskapt miljø. Tormod Drengstig har fotografert flaggermus på insektsjakt. Huset i skogen, skumringstimen og flaggermusa skaper en mystisk stemning. Små regndråper syntes mot den mørke bakgrunnen i bildet og understreket stemningen. Bildet forteller en hel del om flaggermusas liv.…

Meld deg på konkurransen: http://www.nnpc.no

Premier NNPC kategori pattedyr:

Årets nordiske pattedyrbilde: Her kan alle bilder av pattedyr fotografert i Norden sendes inn. Det kan være portrett, action, dyr i miljø med mer. Du kan delta med inntil fem bilder. Vinneren får 4 døgn i Lassi Rautiainens skjul i Finland for å fotografere bjørn, ulv og jerv til en verdi av kr 8000,-. I tillegg får vinneren en printer (Pixma pro A3 skriver) fra Canon til en verdi av kr 5000,-. Ni premierte får en fotobok og print fra FotoVideo.

Del dine beste bilder med resten av Norden!

mandag 28. november 2011

Biofoto med ny hjemmeside


Tekst og foto: John Sandøy

Biofoto er over på ny plattform med mer moderne og sikrere programmering. Nye medlemmer kan registrere seg direkte, vi vil få en betalingsfunksjon på siden, medlemmer kan levere bilder direkte til både galleri og til konkurranser. Lokallagene har fått egne områder. Oppdatering vil bli mye enklere. Vi har nå en side som vi kan utvikle i mange år. Besøk gjerne Biofoto www.biofoto.no

søndag 27. november 2011

NOVEMBER-KUNST




Tekst og foto: Tom Schandy

For mange er kanskje november årets tristeste måned. Høstfargene er borte, snøen har ikke kommet. Det er en slags ventetid, hvor innekos frister mer enn utetid med kameraet. Kommer man seg likevel ut av godstolen og over dørstokkmila, kan man likevel fange mange stemninger, former og linjer. Ja, det er fotografer som synes november faktisk er årets flotteste fotomåned. Dagene kan skifte veldig i denne tiden – fra varme, milde dager (som i skrivende stund) til rimfrostdager som i forrige uke. Når tåka driver over skogen og avsetter tusenvis av små rimkrystaller på trær og busker, ja, da er det ingen unnskyldning for ikke å komme seg ut. Man må være rask, plutselig er kunstutstillingen over.

Det har vært noen fantastiske novemberdager over store deler av Østlandet. Motivene sto i kø. Jeg trengte ikke å dra lang av sted. Innen en radius på noen få kilometer fant jeg det minnebrikken skrek etter. Rim på strå, tynn tynn is på dammer og tjern. Nede i bekken hadde isklokkene begynt å spille opp til jul. Akkurat der hvor tåka slapp taket, sto noen flotte bjørker og strakk seg mot himmelen, fulle av rim. Himmelen var knallblå. Et lite vindpust fikk det ultralette rimet til å falle av og styrte ned over meg og kameraet. Da jeg lente meg inntil treet for å fotografere rett opp, falt det av enda mer rim.

Bruk gjerne vidvinkel når du fotograferer trær nedenfra. Blend ned til for eksempel 16 og få stor dybdeskarphet. Finn gjerne trær som står isolert for seg selv. Det gjør ikke noe om du holder kameraet skjevt, det kan bare gi morsomt uttrykk. Nede i bekken bør man bruke stativ. For å få slørete vann, må du bruke lang lukkertid. Helst bør det være skygge. Blender du ned til 16, får du gjerne lukkertider ned mot sekundet. Da blir isklokkene sylskarpe, og vannet slørete. Husk at slike bilder tas med snorutløser. Trykker du selv på utløseren er det stor sjanse for at det som skal være skarpt i vannet, blir uskarpt.

Pass på når frostdagene igjen melder seg. Da bør du rykke ut så raskt du kan. Ha en fin førjulstid!




tirsdag 22. november 2011

Nordic Nature Photo Contest. Kategori FUGL




Tekst: Baard Næss Foto: Roy Mangersnes

Vi kommer til å presentere noen av de premierte bilder i de ulike kategoriene i NNPC 2011, dette for inspirasjon for neste års konkurranse. Vi starter med kategorien fugl. I fjor vant Roy Mangersnes denne kategorien med et bilde av svalbardrype i sitt rette element. På rypa synes en tydelig svart strek, øye og nebb. Det er det som avslører rypa for ikke gå helt i ett med snøen. Resten av bildet er hvitt med små nyanser, noe som gjorde at bilde skilte seg ut fra de mange andre flotte fuglebildene som ble sendt inn i konkurransen.

Foto: Bjørn Aksel Bjerke
Haukuglebildet til Bjørn Aksel Bjerke kan dere lese mer om i neste nummer av Natur&Foto. Det er en spennende historie som få har opplevd. Bilde er tatt på rask lukkertid for å fryse fuglen i flukt. Skarpheten sitter, og blikket på fuglen paralyserer betrakteren. Et intenst blikk får juryen til å stoppe opp. I de siste årene har juryen sett mange bilder av diverse ugler i flukt over hvit snø, og originaliteten er derfor ikke like stor som om det er første gang en ser et slikt bilde. Allikevel kom dette bildet høyt opp i konkurransen grunnet god teknisk utførelse, komposisjon og haukuglas positur. Vanskelighetsgraden er også stor da ugla kommer som et prosjektil mot fotografen for å fange mus.
Foto: Arnfinn Johansen
Det å skille seg ut kan være et smart triks i en konkurranse. Her dominerer brunbjørnen i bildet, men det er likevel plassert i kategorien fugl. Ved nærmere øyesyn ser vi linerla som er mindre dominerende i bildet med en lett flukt foran bjørnen. Blinkskudd og et godt konkurransebilde som ble vurdert sterkt opp mot vinnerbildet i fuglekategorien.
Foto: Tormod Drengstig
Enda et bilde med stopp-effekt, annerledes enn alle de andre innsendte bildene. Skogen strekker seg opp mot himmelen. I en åpning mellom trekronene kommer ei gråhegre i flukt. Fotografen står på riktig sted og trykker av på utløseren i det hegra passerer åpningen. Tormod Drengstig har spilt på miljø og linjer. Trestammene er med på å trekke blikket opp mot fuglen. Silhuettene i svart/hvit mot grå himmel hever bildet betraktelig.

Det var flest innsendte bilder i fuglekategorien. Det var en vanskelig jobb å plukke ut de ti beste bildene. Juryen ble enig til slutt, men det måtte brukes mange timer over midnatt før den endelige avgjørelsen.
Konkurransen er åpen, send inn dine beste fuglebilder nå.
Siste frist 15. januar.
Les mer på www.nnpc.no






søndag 20. november 2011

Former i is


Tekst og foto: Baard Næss

Noen ganger har jeg ingen mål og mening med fototurene. Er bare ute for å slappe av. Turen denne dagen gikk til en liten innsjø som ligger kun 10 minutters gange fra huset. Som vanlig ser jeg etter motiver. Vannet hadde fryst til is. Den tynne is skorpen kunne ikke bære meg så jeg gikk langs land. Det ene motivet etter det andre dukket opp. Jeg hadde god tid, trodde jeg. Når man først setter i gang med fordypning av motivene går tiden fortere enn man aner. Vips så var det mørkt. Den korte november dagen hadde gitt meg en flott naturopplevelse ved å fordype meg inn i isens verden.

søndag 13. november 2011

Natur&Foto nr 1, 2012

Foto:Karl Johan-Vasstrand/Seung Kye Lee

I neste nummer av Natur&Foto vil landskapsfotografiet være dominerende. Rolf Støa har vært i Finnmark og fanget det nordnorske lyset i vintermørket. Bjarne Riesto har vært i Libya og fotografert ørken. Karl Johan-Vasstrand/Seung Kye Lee er norsk/koreansk landskapsfotograf. Han har delt sine tanker og bilder med Natur&Foto. Et spennende intervju med fantastiske landskapsbilder fra Norge. Uten om landskapsfoto har Natur&Foto nr 1, 2012 en rekke andre spennende ting som fotoskolen, bildekritikk, konkurranse, fotoreise, utstyrstest m.m.

lørdag 29. oktober 2011

Norsk seier i GDT


Tekst: Tom Schandy

Norsk naturfoto er inne i en god periode for tiden. For ei drøy uke siden fortalte vi om god norsk innsats i BBCs Wildlife Photographer of the Year. Nå kan vi gratulere Knut-Sverre Horn med seier i kategorien landskap i European Wildlife Photographer of the Year som arrangeres av tyske GDT (Gesellschaft Deutscher Tierfotografen). Dette er den nest største naturfotokonkurransen, bygd over akkurat som samme lest som den britiske. Nærmere 1000 fotografer fra 39 land deltok. I tillegg til Horn, fikk Ole-Jørgen Liodden og Orsolya Haarberg med tre bilder i konkurransen, Eirik Grønningsæter fikk ett. Liodden fikk som mange sikkert husker også med to bilder i BBC-konkurransen, og er således den norske fotografen som har hatt størst uttelling i årets store naturfotokonkurranser. Eirik Grønningsæter vant for øvrig klassen for dyreportretter i BBC i fjor, mens Orsolya Haarberg tidligere har vunnet vunnet landskapskategorien i GDT med et bilde fra Varanger.

Knut-Sverre Horn er nok ikke blant de mest kjente fotonavnene, men han har fotografert natur og spesielt fugler i mange år. Han er opprinnelig fra Sandefjord, men bor nå med kone og barn i Vadsø hvor han jobber som vaktsjef i NRK Finnmark. Han forteller at vinnerbildet er tatt på østkysten av Island i 2009 i løpet av tre minutter, mens kona og halve ungeflokken ventet utålmodig i bilen. Han hadde kanskje ventet at et av hans mange flotte fuglebilder fra Varanger skulle gjøre det skarpt, men så ble det i stedet et landskap fra Island. Men for et landskapsbilde. Dette er de store linjers bilde, med svart lavastrand som møter havet – og med en hvit måke som bestilt i høyre hjørne. Enkelt og greit, men likevel så vanskelig… Vi gratulerer!

Vinnerbildene er så langt ikke å finne på GDTs hjemmeside, men følg med på http://www.gdtfoto.de/content.php?siteloc=27&action=open&owner=8

Se flere av Horns bilder på hans egen blogg: http://knutsverrehorn.blogspot.com

onsdag 26. oktober 2011

FALSTERBO ET FANTASTISK FUGLESTED



Tekst og foto: Ivar Ruud Eide

I år har også en mengde fugletittere funnet veien til Falsterbo, rett sør for Malmø i Sverige. Hit ned søker fugle og naturfotointeresserte fra hele Europa. Dog er det langt flere fugler som finner veien hit ned hver eneste høst.

Nesten 500 millioner fugler trekker sydover hvert år. Mange av dem passerer Falsterbo. Rovfugltrekket er kanskje det mest spennende. På gode varme dager sees store mengder rovfugl som ligger i flokker og skrur seg opp på varm luft. Dette hjelper dem lettere over til det europeiske kontinentet. Beste tiden er slutten av september og begynnelsen av oktober.

Falsterbo er nå en del av LiIFEBalt-Coast og er med i et omfattende arbeid som går ut på å bevare og gjenskape kystlaguner, de beitende strandenger og dynelandskapet. Dette gagner de sjeldne fuglearter, men også flere paddearter. Her ser man også på klimaendringer og hvordan dette påvirker de forskjellige fuglebestander.

På infosidene til Falsterbo fuglestasjon kan man lese om hvordan nedhugging av regnskog og ørkenspredning påvirker de forskjellige fuglebestander. Dessuten ser man nå tydelige tegn på at de fuglearter som trekker nedover til vest-Afrika klarer seg langt bedre enn de arter som trekker sydover mot de mer tørre områder i øst (Somalia/Kenya). nattergal og tornskaten som overvintrer i Øst-Afrika har langt større utfordringer nå enn de arter som finner veien til et mer normalt klima i Vest-Afrika.

De fugler som nå vanligvis reiser til vest-Afrika og som har gode sjanser for å komme tilbake er brushaner, rørsangere, sivsanger, gulerle, løvsanger, grå fluesnapper, låvesvaler, grønnstik og hettemåken for å nevne noen.

Noe som bekymrer fuglestasjonen er at de siste årene har blitt gjenfunnet langt færre sangere i sin alminnelighet. Dette betyr at den så vanlige løvsanger ikke er så vanlig lenger som den kanskje har vært og at vi har langt færre sangfugler i naturen vår enn det vi kanskje tror.

Ringmerking

I høst har man fanget og ringmerket mye perleugler og man har hatt treff på ringmerkede fra Norge. En ringmerket splitterne på Falsterbo ble også gjenfunnet i Namibia i god form. Den hadde fløyet 8667 km.

Den slås riktignok av en låvesvale som ble kontrollert i Sør-Afrika og hadde tilbakelagt 9229 km. Eller hva med en Rørsanger som har gjennomført 11 reiser tur/retur vest-Afrika, noe som tilsvarer 3 ganger jorden rundt.

En tur til Falsterbo er absolutt å anbefale. Besøk fuglestasjonen her ute og opplev fugletrekket på nært hold. Se på tårnfalken som hekker i selve fyret og som i år fikk ut 5 unger. Vi opplevde den – da den stupte ned foran oss og fanget en mus. Flott opplevelse og fine bilder. Det er lett å komme hit – lett å finne frem og det er også flere andre gode fugleområder i Sør-Skåne.