Kommentar til A-magasinet fra Pål Hermansen

Foto: Pål Hermansen
Redaksjonen i Natur&Foto har mottatt et brev fra Pål Hermansen. Pål Hermansen tar her opp A-magasinet sin reportasje om naturfotografering, trykket 13/11. Med tillatelse fra Pål Hermansen gjengir vi brevet her. Det vil forøvrig bli trykket i dagens A-magasin. Kom gjerne med dine synspunkter.

Naturfotografi
I nr. 46 av A-magasinet har dere en stor artikkel om naturfotografering, i anledning av at Tom Schandy vant pris i Wildlife Photographer of the Year -konkurransen (flere priser i denne konkurransen, også førstepriser, har forøvrig gått til norske fotografer tidligere, så han er ikke så alene i dette selskapet som vi får inntrykk av.)

Det er i og for seg fint at dere tar opp emnet, men jeg forundres noe over at naturfotografi framstilles som en slags ”vill-vest” bransje, hvor målet er å få det mest spektakulære bildet av den sjeldnest mulige arten. Selv om man også kommer inn på at naturbilder kan ha positive virkninger, vies mesteparten av plassen til at fotografer kan representere en trussel mot sine omgivelser, illustrert med til dels utdaterte eksempler. Foreningen Norske Naturfotografer har, sammen med søsterorganisasjoner i andre land, lenge vært forkjemper for en seriøs og bærekraftig aktivitet på et kreativt høyt nivå, derfor vil en vinkling som denne lett føre til urettmessig negative holdninger overfor de som fotograferer i naturen.

I enhver bransje fins det selvfølgelig ekstreme tilfeller og kyniske mennesker som gjør alt for penger, men dette er i den store sammenhengen kuriositeter og parenteser innen naturfoto, derfor blir det feil å fokusere så sterkt på dette. Organiserte, profesjonelle fotografer og kunnskapsrike amatører er alle underlagt strenge etiske regler, det samme er turoperatører i sårbare områder (som i polarområdene). Kontrollert turisme og besøk av fotografer er mange steder en viktig næringsvei og avgjørende for vern av arter og biotoper (som for eksempel fjellgorillaene i Uganda).

Elefantseler, som på bildet i bladet, pingviner - eller hvalrosser på Svalbard - bryr seg for øvrig ikke det spor om en gruppe fotografer for en kort periode tar oppstilling noen titalls meter unna (på Svalbard er ”nærgrensen” for hvalrosser på 30 meter, noe som overholdes strengt av reiselederne.) Tvert i mot, dyrene er ofte nysgjerrige på besøkerne og kommer mye nærmere hvis menneskene holder seg i ro.

Fotografene har en meget viktig funksjon for å formidle kunnskap om natur og rette søkelyset mot naturødeleggelser. Det er helt andre aktører som representerer den virkelige trusselen mot naturen: Jakt, legal og illegal, skogbruk, utbygging og forurensing presser i dag dyreliv og natur fra alle hold.

Betenkelig synes jeg dessuten det er at man underbygger oppfatningen av naturfotografer som rene ”artsjegere”. Er bildet av jaguaren, eller et annet sjeldent dyr, godt bare fordi det er av en sjelden art, eller hadde det også hatt verdi hvis det viste en vanlig huskatt? Eller, hvis dyret var fotografert i fangenskap, hadde bildet fremdeles vært like interessant? Her kommer vi inn på magien ved fotografiet, dets potensial til å ta oss med bak det som er sett og avbildet. Har fotografen maktet å gi bildet noe som gjør at det appellerer til andre mennesker på et generelt nivå; formidler det et budskap, en ide, stiller det et spørsmål, har det en energi eller pirrer det nysgjerrigheten? Stimulerer det til et studium, og vil noen betraktere kanskje i det finne et punctum, for å følge Roland Barthes’ kjente terminologi-? For fotografer som arbeider etter slike retningslinjer kan det ofte være ganske uinteressant hvilken art som avbildes, ja, om det i det hele tatt er dyr eller menneske, bare ideen formidles. Denne viktige diskusjonen savnes sårt i artikkelen.

Pål Hermansen

Fotograf, forfatter
Styremedlem i Norske Naturfotografer (NN) og medlem FFF

Snart 500 abonnenter

Natur&Foto har sendt ut sitt andre nyhetsbrev, dette kan du lese i sin helhet på vår hjemmeside ved å følge denne linken. Nyhetsbrev nummer 2 fra Natur&Foto. Ønsker du å abonnere på nyhetsbrev fra Natur&Foto kan dette gjøres ved å legge inn din mailadresse nederst til høyre på vår hjemmeside naturogfoto.no

Vi har satt oss et mål om 500 abonnenter før de første nyttårsrakettene treffer bakken. Vi har i skrivende stund passert 400 abonnenter! Abonnent nummer 500 hundre er rett rundt hjørnet. Vi ønsker å gjøre litt ekstra stas på nummer "500" gratis abonnement, 8 GB minnekort fra Stavanger Foto og Baard Næss sin flotte naturfotobok "Naturen i fokus" venter den heldige.

Vi har allerede omtalt Natur&Foto sin første abonnent og nummer hundre. Du kan lese mer om hvem som ble nummer en her. Og du kan lese mer om abonnent nummer hundre her.

Det er også gøy å se at bloggen har stort besøkstall og mange følgere, i skrivende stund 31. Ønsker du og bli en følger kan du klikke på følg nede til høyre på bloggen.

De beste fotohilsener

Kai Jensen
Web-redaktør

Hvor går grensen?

I dagens A-magasin i Aftenposten er det en 11 siders reportasje om naturfotografer og deres forhold til dyr og natur. Et av temaene som taes opp er dilemmaet at naturfotografen vil så tett på motivene at de forstyrrer. Tom Schandy, Arne Nævra, Asgeir Helgestad og Sverre M. Fjelstad er blant naturfotografene som får spørsmål fra A-magasinet. Reportasjen innledes med en reportasje om Tom Schandy og hans vinnerbilde i Wildlife Photographer of the year, jaguaren fra Sør Amerika, som Tom vant klassen for truede dyrearter med. Mange av Toms bilder, inkludert forsiden, brukes til å illustrere artikkelen.

"Dilemma"
Fotografene bidrar til viljen til å verne dyr, men de kan også utgjøre en trussel, sitat A-magasinet"

Rasmus Hansson i WWF mener først og fremst at naturfotografene er enormt viktige for formidlingen av naturens storhet. De skaper forståelse for hvor viktig det er å ta vare på dyrearter som den enkelte seer og leser aldri kommer i nærheten av. Naturfoto og dyrefilmer sprer kunnskap. Og denne kunnskapen har stor betydning for å bygge opp vilje i opinionen til å ta vare på naturen. Rasmus Hansson fortsetter i A-magasinet med følgende. Men konkurransen er knivskarp, og det kan være vanskelig å vurdere hvor tett man kan gå på dyrene uten å forstyrre dem. Derfor er det avgjørende at de som jobber med dette, er naturelskere før de blir naturfotografer. De bærer et stort ansvar for ikke å tråkke over grensen.

Jeg synes Rasmus Hansen i WWF er inne på mange viktig poenger her. Og det er selvsagt like viktig uansett om man er proff eller hobbyfotograf. Å vite at det finnes grenser, grenser man ikke skal trå over. Og det gjelder like mye her hjemme som i Afrika.

Et par gode eksempler fra Norge. Det blir foreslått å bygge vindmøller på Sleneset på Helgelandsskysten. Hvem vet at det her antagelig er verdens tetteste bestand av hubro? Ingen før en lokal guide starter guiding av naturfotografer for nettopp å sette søkelyset på at man her er i ferd med å plante vindmøller rett i reirene til hubroen. Artikler i Vi Menn, VG og andre aviser og magasiner ble resultatet.

Flatanger, et av verdens beste steder for å fotografere havørn. Samme problematikk, vindmøller. Fotografer fra hele verden kommer hit for å bli guidet på havørn. Ingen vet hva utfallet av en vindmøllepark vil resultere i. Havørna bekymrer seg ikke, for den vet ingenting. Men alle fotografene som har vært der vet, og de bruker sine bilder for å vise den storslagne naturen i Flatanger.

Så naturfotografen har en viktig rolle, men vi skal ikke presse naturen mer enn nødvendig. Men det er kanskje på tide at vi blir mer bevisste på å bruke det våpnet vi har, nemlig kameraet. Til og fokusere på mange av de utfordringene vår natur står ovenfor.

Årets Naturfotograf Ungarn

Foto: Laszlo Nehezy

Orsolya Haarberg ble nylig kåret til årets naturfotograf i Ungarn. Ikke bare ble hun kåret til årets naturfotograf, hun fikk i tillegg tre førstepremier i kategoriene for pattedyr, fugler og portrett. Og som om det ikke var nok, så gjorde hun rent bord, ved også å bli tildelt prisen for årets beste naturbilde, med et ternebilde fra Island.

Natur&Foto gratulerer!


















Foto: Orsolya Haarberg

Se alle bildene fra konkuransen ved å følge denne linken
Se også Orsolya og ektemannen Erlend Haarberg sin flotte hjemmeside Haarbergphoto.com

Finalist, årets kokebok 2009

Natur & foto sin redaktør baard Næss lager flotte bøker og for det vanker det priser. På sidene til Apertif.no står det å lese: Etter lange og grundige diskusjoner har juryen kommet frem til fem verdige finalister til Beste norske kokebok 2009.

De enkelte bøkene vurderes blant annet etter følgende kriterier:
• Kreativitet
• Originalitet
• Språklig kvalitet
• Kvalitet på oppskriftene
• Design/bildekvalitet/trykk/papirvalg
• Brukervennlighet
• Blir man ”sulten” av boken?
• Tilgjengelighet på råvarene som er brukt i oppskriftene

Og en av de fem bøkene som skal vurderes er "Mat fra skogen" av (Magnus Sjøberg og Baard Næss)

Vi i Natur&Foto gratulerer! Det er en seier bare å komme opp blant de fem finalistene.

Les mer på Apertif

Frokost tv med Tom Schandy

hvis du ikke fikk med deg innslaget med Tom Schandy på Frokost Tv kan du se tv innslaget ved å klikke her

Lightroom 3 Beta

Jeg var på et interessant foredrag med Mikkel Aaland på Photocamp. Mikkel snakket om Lightroom 3. Det var mange spennende forbedringer på Lightroom 3. Blant annet bruker Lightroom 3 en helt annen algoritme en sin forgjenger. Bildefiler tatt for 8 år siden kan nå plutselig fremstå i en helt ny drakt. Utbrente partier og undereksponerte områder i et bilde kan fremstå langt triveligere med Lightroom 3.

Dette er mulig fordi utviklingen går fremover, og Adobe ønsker å gjøre fremkallingen av raw filer så god som overhodet mulig. Man finner nye og bedre metoder for å sammenstille RAW opptaket på. Merk at dette kun gjelder RAW filer. Og så lurer man på hvorfor mange med meg maser om at man bør ta RAW filer. Vel dette er åpenbart en god grunn. Selvsagt kan man finne gode grunner også for å ta jpg. Men det er en annen diskusjon.

Alt er ikke bare fryd og gammen når man endrer algoritmen.
For hva skjer da med de gamle filene? Jo de kan fremstå i langt dårligere stand en tidligere. Mer støy, utbrente områder etc. Bemerk at dette bygger på Mikkel Aaland sine uttalelser, og at jeg ikke har fått tid til å teste dette ut selv. Men teorien er som følger, på de filene man har behandlet tidligere. Så er det dratt i spaker og blitt gjort en del tilpasninger for at bildefilen skal fremstå så bra som mulig med Lightroom 2 og dens algoritme. Det er ikke slik at disse innstillingene uten videre er de beste for hvordan Lightroom 3 sin algoritme arbeider.

Tre stadier
Så en liten konklusjon, i Lightroom 3 er alle filer du importerer, og som er basert på Lightroom 2 knyttet opp til den samme algoritme som ble benyttet i Lightroom 2. Det betyr at dine filer ikke endres når du tar i bruk Lightroom 3. Men, og det er stort men, ønsker du å se hva algoritmen i Lightrom 3 gjør med dine filer så må man gå på settings, process version og velge versjon 1 eller 2 . Det er vel og bra, men det er ingen mulighet til å komme tilbake til den ubehandlede RAW filen. Reset nederst i develope panelet vil bare sette filen tilbake til slik den var i Lightroom 2, med de endringene som var gjort der. Man må manuelt gå inn og sette alle verdier til default om man ønsker det.



Dette er første gang Adobe gir mulighet til å veksle mellom ulike versjoner av algoritmer. Det er veldig bra, jeg har ikke lyst å sitte å justere alle mine filer på nytt. Det som blir interessant er hvor mye man skal dra i de ulike spakene i Lightrooom 3. Støyreduksjonen skal være bedre, samt høylys og skygge.